På vår skole har vi PALS (Positiv Adferd Læringsmiljø og samhandling). Det er et tre årig prosjekt hvor målsettingen er å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer hos elevene våre gjennom å bygge kompetanse i læringsmiljøet. Det skal gi effektiv støtte til alle elever og skolens ansatte. PALS er en helhetlig innsats for å styrke tiltak for barn som viser atferdsproblemer hjemme og på skolen.
I dag læres denne gjennom klasserommet av lærer, som lærer inn ønsket adferd, med rollespill og andre metoder som er opplært gjennom programmet. Hvis man skal lære å gå fint inn i klasserommet, så øver man dette inn i praksis (ut på gangen, gå inn, belønne når man gjør det rett, og øver dette til det fungerer).
Alle på skolen gjør dette og lærer det inn på samme måte, samtidig som at vi har samme konsekvens – uansett hvilken voksen du møter. Etter hvert skal eleven lære mange regler avhengig hvor eleven skal bevege seg (gymsal, svømmebasseng, uteområdet, skolekjøkken osv). På alle disse plassene er regler.
Reglene må repeteres hele tiden og disse er oppslått på fine plakater på alle de forskjellige områdene (arena)
Ved å lage en prøve på dette i LMS, kan eleven og lærer finne ut hvor mye han/hun husker. Prøven legges opp etter de forskjellige arenaer vi har. Hvis man her får under 80 % rett så må eleven oppsøke gjeldene arena og lære deg disse – så gå tilbake og ta prøven på nytt.
I dette opplegget oppnår du forskjellige elementer
a) Eleven må oppsøke stedet der plakaten står.
b) Eleven må lære seg plakaten
c) Eleven får en annen undervisning enn å hente informasjon fra nett/bok (oppsøkende)
d) Innlæringen vil være effektiv
Etter å ha klart testene vil eleven få sin belønning
søndag 30. november 2008
Digital opplæring på datamaskin
I dag er Windows et etablert operativ system i alle hjem, enten gjennom XP eller Vista. Dette er blitt et allemannseie – da prisene er så lav at denne skal inn i hjemmet (om du vil eller ikke). Selve opplæringen av datamaskinen er ingen selvfølge – noen har det gjennom jobb, mens mange får den gjennom selvlæring.
Jeg vil lage en digital opplæring tilpasset skolens behov – gjennom Photostory. På denne måten kan man åpne, stoppe videoen, samtidig som man selv kan teste ut opplæringen i praksis. Det finnes flere online opplæringsprogrammer, men de fleste er knyttet opp til betaling og er svært omfattende.
Photostory er et windows ”bilde program” som lar deg lage en video variant. Ved å ta screenshot fra datamaskinen, av det du ønsker å lære opp, kan du lagre disse jpg filene i en rekkefølge – legge de inn i Photostory med tale på toppen. Og vips så har du en opplæringsvideo.
Ved å lage en prøve på denne opplæringen, kan man ta selvtest på om man har forstått emnet. Hvis man for eksempel får kun 40% rett, så kan man lage testen slik at man ikke får ta testen om igjen på 20 minutter, slik at man kan se gjennom video på nytt.
Dette er en enkel måte å lage opplæring på, den er gøy (annerledes enn å lage bruksanvisninger). Har laget en opplæring av hvordan legge til skolens skrivere – som er lagt ved denne bloggen.
Jeg vil lage en digital opplæring tilpasset skolens behov – gjennom Photostory. På denne måten kan man åpne, stoppe videoen, samtidig som man selv kan teste ut opplæringen i praksis. Det finnes flere online opplæringsprogrammer, men de fleste er knyttet opp til betaling og er svært omfattende.
Photostory er et windows ”bilde program” som lar deg lage en video variant. Ved å ta screenshot fra datamaskinen, av det du ønsker å lære opp, kan du lagre disse jpg filene i en rekkefølge – legge de inn i Photostory med tale på toppen. Og vips så har du en opplæringsvideo.
Ved å lage en prøve på denne opplæringen, kan man ta selvtest på om man har forstått emnet. Hvis man for eksempel får kun 40% rett, så kan man lage testen slik at man ikke får ta testen om igjen på 20 minutter, slik at man kan se gjennom video på nytt.
Dette er en enkel måte å lage opplæring på, den er gøy (annerledes enn å lage bruksanvisninger). Har laget en opplæring av hvordan legge til skolens skrivere – som er lagt ved denne bloggen.
søndag 23. november 2008
Oppsummering Øv.2
Å lage spørsmål er enkelt – å lage spørsmål som favner det DU er ute etter oppleves som enkelt. Det som er vanskelig er å få eleven til å oppfatte det SAMME som du er ute etter, slik at du kan se om du får måloppnåelse. Det som også er en utfordring er at dette omhandler elever ned til 5. klasse med varierende forståelse for data.
Et annet moment er at i min undersøkelse er det ikke noen bok å hente svarene fra, du må svare ut fra det du kan.
Jeg prøvde å lage spørsmål som skal være enkel for en elev, samtidig som at jeg kan se av svarene hva eleven har på maskinen, samt hvilken kunnskap eleven hadde. Altså legge opp spørsmålene slik at jeg ut av svarene, kan lage et kriteria hva akkurat denne eleven trenger av kunnskap/opplæring (pose og sekk). Til slutt vil man ha 43 elever som trenger 3-4 forskjellige opplærings pakker i bruk av datamaskinen.
Min test var en undersøkelse, og ikke en prøve. Prinsippet er det samme, men jeg klarte ikke å få vekk tilbakemeldingen etter siste spørsmål. Det var spennende å prøve ut test verktøyet i it’s learning . Man blir fort trygg på de verktøyene man bruker daglig (Fronter). Jeg tenkte å bruke Fronter i innleveringa, men IKT ånden tok overhånd.
Det kom fine tilbakemeldinger fra andre HIST elever, og gjennom disse lærte jeg plutselig at det er en undersøkelses del i it’s learning. Så denne testen har muligens passet bedre her.
Gjennom tilbakemeldingene fikk jeg se hvordan andre ser på testen og spørsmålene. Her fikk jeg gode tilbakemeldinger på hvordan testen er satt opp, samt forslag til flere spørsmål.
Jeg vil bruke min undersøkelse som et utgangspunkt, men endre noen av spørsmåls stillingen. Jeg vil lage flere spørsmål (enklere) og gå vekk fra den ”omfattende” måten å spørre på.
Lærestoffet ga en grei innføring i hvordan jeg skulle legge opp spørsmålene, samt hvordan LMS fungerte.
Jeg grudde meg litt for tilbakemeldingene, men etter hvert var også dette en ufarlig arbeidsmåte – som ga inspirasjon til å gi andre tilbakemeldinger på sine tester. Fikk også prøve tester hvor jeg selv ikke hadde kunnskap, som igjen jeg kunne overføre til videre utvikling av mine spørsmål. På denne måten fikk jeg se det fra den siden som heter ”har ikke peiling”.
Et annet moment er at i min undersøkelse er det ikke noen bok å hente svarene fra, du må svare ut fra det du kan.
Jeg prøvde å lage spørsmål som skal være enkel for en elev, samtidig som at jeg kan se av svarene hva eleven har på maskinen, samt hvilken kunnskap eleven hadde. Altså legge opp spørsmålene slik at jeg ut av svarene, kan lage et kriteria hva akkurat denne eleven trenger av kunnskap/opplæring (pose og sekk). Til slutt vil man ha 43 elever som trenger 3-4 forskjellige opplærings pakker i bruk av datamaskinen.
Min test var en undersøkelse, og ikke en prøve. Prinsippet er det samme, men jeg klarte ikke å få vekk tilbakemeldingen etter siste spørsmål. Det var spennende å prøve ut test verktøyet i it’s learning . Man blir fort trygg på de verktøyene man bruker daglig (Fronter). Jeg tenkte å bruke Fronter i innleveringa, men IKT ånden tok overhånd.
Det kom fine tilbakemeldinger fra andre HIST elever, og gjennom disse lærte jeg plutselig at det er en undersøkelses del i it’s learning. Så denne testen har muligens passet bedre her.
Gjennom tilbakemeldingene fikk jeg se hvordan andre ser på testen og spørsmålene. Her fikk jeg gode tilbakemeldinger på hvordan testen er satt opp, samt forslag til flere spørsmål.
Jeg vil bruke min undersøkelse som et utgangspunkt, men endre noen av spørsmåls stillingen. Jeg vil lage flere spørsmål (enklere) og gå vekk fra den ”omfattende” måten å spørre på.
Lærestoffet ga en grei innføring i hvordan jeg skulle legge opp spørsmålene, samt hvordan LMS fungerte.
Jeg grudde meg litt for tilbakemeldingene, men etter hvert var også dette en ufarlig arbeidsmåte – som ga inspirasjon til å gi andre tilbakemeldinger på sine tester. Fikk også prøve tester hvor jeg selv ikke hadde kunnskap, som igjen jeg kunne overføre til videre utvikling av mine spørsmål. På denne måten fikk jeg se det fra den siden som heter ”har ikke peiling”.
onsdag 15. oktober 2008
Bruk av LMS og brukeropplæring
Utgangspunktet for å skape en arena om kunnskap på datamaskinen i min skole (sikkert flere som kjenner seg igjen her), er at elever som får tildelt maskin fra NAV ikke er koordinert innen noen opplæringsapparat i skolen.
Selve tildelingen og søknaden foregår hos PPT, og etter hvert får foresatte tildelingen i posten og drar selv for å kjøpe maskinen. Det eneste kriteriet er at man skal kjøpe en maskin og Officepakke (står i tildelingen) og at denne skal være ”i tråd med kommunens IKT politikk”.
Maskinen er på forhånd bestemt av markedet, og man kjøper da maskinen etter egen eller betjeningens kunnskap. I og med at maskinen nå kommer direkte inn i hjemmet (og ikke innom skolen som før), vet man ikke noe før maskinen er i klasserommet.
Kommunikasjonen mellom klasserommet og resten av skolen er individuelt avhengig av hvor opplyst lærer er om saksgangen, når han/hun ser en slik maskin i klasse rommet.
Noen foresatte tar direkte kontakt med skolens IKT avdeling, slik at vi får denne faset inn i våre papirer og faktisk vet at vi har en elev med ny maskin. Så i praksis – i dag – er det de foresatte som lærer eleven sin opp også på datamaskinen.
Det jeg prøver å gjøre er å nå eleven/foresatte direkte via et innledende skriv, som lærer sender med eleven hjem, dette fylles ut og leveres IKT direkte. Når brevet kommer i retur, må eleven og foresatte sammen ta testen på skolens LMS (Fronter).
Nivået på spørsmålene skal nå elever fra 5-10 trinn, og skal prøve å avsløre om eleven kan/skjønner noe om datamaskinens virke, eller om dette er kun et MSN verktøy. Ut fra besvarelsen vil jeg kunne se hvordan opplæring som er nødvendig.
Vi har på skolen også et ønske å lage struktur på alle disse NAV datamaskinene, da tilbakemeldingene fra klasserommet ofte handler om negative meldinger for disse elevene. Dette er ikke så rart, hvis du ikke kan bruke verktøyet til noe konstruktivt, ja da bruker man maskinen på den måten man har kunnskap om.
Spørsmålene skal prøve å kartlegge kunnskap, hva ser du når du starter maskinen, hva er det under program menyen, skrivere??, Officepakken?? – derfor skriver jeg også inn hvor eleven kan se disse på Start menyen.
Spørsmålene må inneholde enkle elementer som operativsystem, programmer, skrivere, virusprogram. Jeg ser at dette er viktige begrep når du skal snakke med disse elevene, og at slik kunnskap er enkel å lære inn. Flere av programmene på maskinen krever manuell iverksetting av online oppdatering, og da må du ha en kunnskap om dette.
Hvis man ikke klarer å besvare spørsmålene, vil det gå frem at eleven ikke skjønner noe om datamaskinen sin sitt virkeområde, eller at eleven kun gjør faste programmer på maskinen rent mekanisk. En elev som skal bli avhengig av et slikt verktøy, må læres gode rutiner, da denne erstatter mange av bøker som de andre elevene benytter.
Det vanskelige er å lage spørsmål som gir en måleverdi. De må ikke være for omfattende, og inneholde ord/utrykk som er allmenn for denne aldersgruppen. Forkunnskapen trenger derfor ikke å være stor.
Selve tildelingen og søknaden foregår hos PPT, og etter hvert får foresatte tildelingen i posten og drar selv for å kjøpe maskinen. Det eneste kriteriet er at man skal kjøpe en maskin og Officepakke (står i tildelingen) og at denne skal være ”i tråd med kommunens IKT politikk”.
Maskinen er på forhånd bestemt av markedet, og man kjøper da maskinen etter egen eller betjeningens kunnskap. I og med at maskinen nå kommer direkte inn i hjemmet (og ikke innom skolen som før), vet man ikke noe før maskinen er i klasserommet.
Kommunikasjonen mellom klasserommet og resten av skolen er individuelt avhengig av hvor opplyst lærer er om saksgangen, når han/hun ser en slik maskin i klasse rommet.
Noen foresatte tar direkte kontakt med skolens IKT avdeling, slik at vi får denne faset inn i våre papirer og faktisk vet at vi har en elev med ny maskin. Så i praksis – i dag – er det de foresatte som lærer eleven sin opp også på datamaskinen.
Det jeg prøver å gjøre er å nå eleven/foresatte direkte via et innledende skriv, som lærer sender med eleven hjem, dette fylles ut og leveres IKT direkte. Når brevet kommer i retur, må eleven og foresatte sammen ta testen på skolens LMS (Fronter).
Nivået på spørsmålene skal nå elever fra 5-10 trinn, og skal prøve å avsløre om eleven kan/skjønner noe om datamaskinens virke, eller om dette er kun et MSN verktøy. Ut fra besvarelsen vil jeg kunne se hvordan opplæring som er nødvendig.
Vi har på skolen også et ønske å lage struktur på alle disse NAV datamaskinene, da tilbakemeldingene fra klasserommet ofte handler om negative meldinger for disse elevene. Dette er ikke så rart, hvis du ikke kan bruke verktøyet til noe konstruktivt, ja da bruker man maskinen på den måten man har kunnskap om.
Spørsmålene skal prøve å kartlegge kunnskap, hva ser du når du starter maskinen, hva er det under program menyen, skrivere??, Officepakken?? – derfor skriver jeg også inn hvor eleven kan se disse på Start menyen.
Spørsmålene må inneholde enkle elementer som operativsystem, programmer, skrivere, virusprogram. Jeg ser at dette er viktige begrep når du skal snakke med disse elevene, og at slik kunnskap er enkel å lære inn. Flere av programmene på maskinen krever manuell iverksetting av online oppdatering, og da må du ha en kunnskap om dette.
Hvis man ikke klarer å besvare spørsmålene, vil det gå frem at eleven ikke skjønner noe om datamaskinen sin sitt virkeområde, eller at eleven kun gjør faste programmer på maskinen rent mekanisk. En elev som skal bli avhengig av et slikt verktøy, må læres gode rutiner, da denne erstatter mange av bøker som de andre elevene benytter.
Det vanskelige er å lage spørsmål som gir en måleverdi. De må ikke være for omfattende, og inneholde ord/utrykk som er allmenn for denne aldersgruppen. Forkunnskapen trenger derfor ikke å være stor.
søndag 5. oktober 2008
Dataopplæring av elever med datamaskin fra NAV
PÅ vår skole har vi rundt 30-40 elever (5. til 10. trinn) med egne datamaskiner fra NAV (Hjelpemiddelsentralen (HMS)). Dette er elever med diagnoser, som gjør at NAV tildeler disse elevene maskin etter søknad.
Søknaden skrives i samarbeid med skolen (PPT) og hjemmet. Her skal søknaden undertegnes av en Pedagogisk- (lærer) og tekninsk fagperson (IKT veileder). Når søknaden er innvilget får foresatte tilsendt en sjekk (rundt kr.9500.-) hvor foresatte skal kjøpe inn datamaskin, Officepakken og skriver.
Ofte er dette foreldre uten kunnskap om hva som skal anskaffes. På vår skole er IKT veileder kontaktpersonen som følger denne delen av prosessen, hvis de foresatte skulle ønsker veiledning.
Maskinen kommer hjem og noen forstår hva som skal gjøres, mens andre prøver etter beste. I denne fasen er skolen igjen behjelpelig for de som ønsker dette. Til slutt kommer maskinen til skolen, hvor maskinen skal innom, IKT på skolen, for å konfigureres med WLAN for undervisning, viruspakke, skriver på nettverket og installering av Spesped programvare.
Pga av mengden har det vært umulig å lage en struktur i opplæringen av disse elevene og de har ramlet mellom de berømte ”to stolene”.
For å strukturere dette har jeg iverksatt forberedelsene ved bruk av Fronter (LMS i Bodø kommune). For å komme i direkte kontakt med elev/foresatt har jeg laget et skriv som lærer levere til HMS barna på hvert trinn – her skal barna og foresatte skrive på en svarslipp som skal direkte til meg. Her skal de skrive inn navn, e-postadresse, mobil nummer osv.
Jeg har laget et åpent rom i Fronter hvor jeg skal legge en undersøkelse. Undersøkelsen går ut på å fastslå om hva eleven/foresatte vet/kan om sin datamaskin. Undersøkelsen tar for seg operativ system, skrivere, virusprogram og Officepakken. Alle spørsmålene har også et ”vet ikke” alternativ – noe som forteller meg hva elev/foresatte kan.
Jeg vil så lage en delt opplæring for å ivareta elevenes nåværende kunnskap. Opplæringen må inneholde elementer som gjør at maskinen holder seg operativ, samt at eleven vet hvordan man organiserer arbeidet på maskinen. De foresatte vil også bli invitert på kurset.
Etter kurset må eleven gjøre oppgaver og teste seg selv på Fronter – for å klarlegge hva eleven har fått med seg på kurset.
Jeg vil lage en IKT side på Fronter, men informasjons materiell fra opplæringen, slik at dette i etterkant kan brukes av elev, lærer og foresatt.
Søknaden skrives i samarbeid med skolen (PPT) og hjemmet. Her skal søknaden undertegnes av en Pedagogisk- (lærer) og tekninsk fagperson (IKT veileder). Når søknaden er innvilget får foresatte tilsendt en sjekk (rundt kr.9500.-) hvor foresatte skal kjøpe inn datamaskin, Officepakken og skriver.
Ofte er dette foreldre uten kunnskap om hva som skal anskaffes. På vår skole er IKT veileder kontaktpersonen som følger denne delen av prosessen, hvis de foresatte skulle ønsker veiledning.
Maskinen kommer hjem og noen forstår hva som skal gjøres, mens andre prøver etter beste. I denne fasen er skolen igjen behjelpelig for de som ønsker dette. Til slutt kommer maskinen til skolen, hvor maskinen skal innom, IKT på skolen, for å konfigureres med WLAN for undervisning, viruspakke, skriver på nettverket og installering av Spesped programvare.
Pga av mengden har det vært umulig å lage en struktur i opplæringen av disse elevene og de har ramlet mellom de berømte ”to stolene”.
For å strukturere dette har jeg iverksatt forberedelsene ved bruk av Fronter (LMS i Bodø kommune). For å komme i direkte kontakt med elev/foresatt har jeg laget et skriv som lærer levere til HMS barna på hvert trinn – her skal barna og foresatte skrive på en svarslipp som skal direkte til meg. Her skal de skrive inn navn, e-postadresse, mobil nummer osv.
Jeg har laget et åpent rom i Fronter hvor jeg skal legge en undersøkelse. Undersøkelsen går ut på å fastslå om hva eleven/foresatte vet/kan om sin datamaskin. Undersøkelsen tar for seg operativ system, skrivere, virusprogram og Officepakken. Alle spørsmålene har også et ”vet ikke” alternativ – noe som forteller meg hva elev/foresatte kan.
Jeg vil så lage en delt opplæring for å ivareta elevenes nåværende kunnskap. Opplæringen må inneholde elementer som gjør at maskinen holder seg operativ, samt at eleven vet hvordan man organiserer arbeidet på maskinen. De foresatte vil også bli invitert på kurset.
Etter kurset må eleven gjøre oppgaver og teste seg selv på Fronter – for å klarlegge hva eleven har fått med seg på kurset.
Jeg vil lage en IKT side på Fronter, men informasjons materiell fra opplæringen, slik at dette i etterkant kan brukes av elev, lærer og foresatt.
onsdag 1. oktober 2008
Skolen og den evidelige data'n
Hvordan oversettes datakunnskap i klasserommet? Hvordan får man best til å lære 5. eller 8.trinn elever grunnleggende IKT ferdighet? IKT er blitt en ferdighet – hvordan skal man da få denne ferdigheten kvalitet sikret i innlæringen?
Skolen har en stor, kunnskapsrik og flott gjeng med ansatte. Disse gjør daglig utfordrende oppgaver som blir kastet over dem – forberedt og uforberedt. IKT er her ingen unntak – kunnskapen er stor hos noen, mindre for noen og andre henger med. De har ingen valgmuligheter, men skal presses inn i et tema som mange sikkert føler seg svært ukomfortabel med. Selvfølgelig blir innlæringen til elevene også ukomfortabel fordi fagplanen skal følges.
Feilen ligger ikke hos de ansatte, men hos systemet som ikke setter av tid til, den grunnleggende kunnskapen disse ansatte må ha – for at de skal føle seg komfortabel nok.
Hvis du da er i kategorien ”kan litt IKT” – hvordan er motivasjonen til å sette seg ned på kvelden med seg selv som IKT lærer – hvem lærer hvem? Selvfølgelig kan man gå på kveldskurs eller ta noen fag på HIST, men hvordan skal man ha tid til dette når man kun jobber 39 uker? Mitt poeng er ikke pedagogenes jobbavtale, men hvor skal man hente inn tiden til opplæring – i løpet av året?
Jeg hadde en gang en elevbedrift innen data – her skrudde vi sammen data kasser med hovedkort, CPU, harddisker++ – formaterte og koste oss. Feilsøkingstiden var kort, vi viste ganske kjapt hva som var feil. Så datt prisen på datamaskinene og alle kunne/skulle ha maskinene. Elevbedriften forsvant, fordi ingen lenger hadde råd til å reparere maskinene – det er billigere å kjøpe nytt.
Bill Gates kom på ideen og selge operativ systemet XP/Vista for ”3 kr” stykket til alle som kjøpte nye maskiner. Maskinen kostet kr 4996.- + kr 3.- for Operativsystem = kr 4999.- for en datamaskin på Elkjøp.
Ikke kan du styre eller stoppe denne utviklingen – alle bruker datamaskin, om de kan eller ikke, kunnskap eller ikke kunnskap. I dette virvaret er læreren – med eller uten egen datamaskin, med eller uten IKT kunnskap og skal gi eleven grunnleggende IKT ferdighet.
Skolen har en stor, kunnskapsrik og flott gjeng med ansatte. Disse gjør daglig utfordrende oppgaver som blir kastet over dem – forberedt og uforberedt. IKT er her ingen unntak – kunnskapen er stor hos noen, mindre for noen og andre henger med. De har ingen valgmuligheter, men skal presses inn i et tema som mange sikkert føler seg svært ukomfortabel med. Selvfølgelig blir innlæringen til elevene også ukomfortabel fordi fagplanen skal følges.
Feilen ligger ikke hos de ansatte, men hos systemet som ikke setter av tid til, den grunnleggende kunnskapen disse ansatte må ha – for at de skal føle seg komfortabel nok.
Hvis du da er i kategorien ”kan litt IKT” – hvordan er motivasjonen til å sette seg ned på kvelden med seg selv som IKT lærer – hvem lærer hvem? Selvfølgelig kan man gå på kveldskurs eller ta noen fag på HIST, men hvordan skal man ha tid til dette når man kun jobber 39 uker? Mitt poeng er ikke pedagogenes jobbavtale, men hvor skal man hente inn tiden til opplæring – i løpet av året?
Jeg hadde en gang en elevbedrift innen data – her skrudde vi sammen data kasser med hovedkort, CPU, harddisker++ – formaterte og koste oss. Feilsøkingstiden var kort, vi viste ganske kjapt hva som var feil. Så datt prisen på datamaskinene og alle kunne/skulle ha maskinene. Elevbedriften forsvant, fordi ingen lenger hadde råd til å reparere maskinene – det er billigere å kjøpe nytt.
Bill Gates kom på ideen og selge operativ systemet XP/Vista for ”3 kr” stykket til alle som kjøpte nye maskiner. Maskinen kostet kr 4996.- + kr 3.- for Operativsystem = kr 4999.- for en datamaskin på Elkjøp.
Ikke kan du styre eller stoppe denne utviklingen – alle bruker datamaskin, om de kan eller ikke, kunnskap eller ikke kunnskap. I dette virvaret er læreren – med eller uten egen datamaskin, med eller uten IKT kunnskap og skal gi eleven grunnleggende IKT ferdighet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
